Min slankehistorie

Min bakgrunn
S lenge jeg kan huske har jeg vrt av og p slanker'n. Jeg var et lubbent barn, selv om mamma prver fortelle meg det motsatte. Ikke fet, bare med litt ekstra valpefett. Noe jeg lenge trodde jeg ville vokse av meg, men dessverre, jeg ble ikke mer enn 163 cm hy. Lillessteren min derimot strakte seg opp til 175 og var gjennom hele ungdomstiden veldig slank. Jeg, misunnelig? Ikke rent lite. Mamma kunne fortelle da hun var ung veide hun rundtomtrent 55kilo, og hun var nesten 170 den gangen (som kjent, man krymper med rene). Likevel kunne hun spise et halvt brd til frokost, samt 10 egg (!!!), et halv brd til lunsj, flere middagsporsjoner og en pakke konfekt til kvelds. Hun la ikke p seg ett gram! Hvorfor fikk jeg ikke de genene? Hvorfoooor? Jeg, jeg fikk pappa sine gener jeg. Bde meg og pappa har alltid mtte kjempe oss for holde vekta et visst sted. Pappa spiser sunt, gr turer og er moderat p uskeielser. Han er 50 r og slank. N er han mann da og gnager sikkert ikke s mye p det, det er mer: snn er det bare. Mens jeg, vel, jeg har st min frustrasjon ut her p bloggen:

"Der andre kanskje bare trenger ta n kt, m jeg gjerne ta to for f samme utslag. Jeg m bevege meg ekstra mye i hverdagen i tillegg til trening(velge trapper over heis, g av et buss-stopp for tidlig) for f den utellingen andre fr ved kun trene. Nr jeg leser artikler om "se, s lett er det slanke seg" blir jeg provosert. Nettopp fordi det ikke er like lett for alle. Som regel gr tipsene ut p spise lett, grovt og fiberrikt, samt det riktige fettet man fr gjennom blant annet fisk og unng for mye kjtt. Drikke vann og styr unna lettbrus og andre lett-stsaker. Check, check check check! Jeg gjr alt, absolutt alt. Og likefult s har vekta sttt stille de to siste ukene" (01.des.2008)

Mine slankeforsk

  1. Varte i mange r, kan si at jeg gikk p diett s og si sammenhengende fra jeg var 15 til jeg var snn 19, men med varierende hell. Av og p. Prvde en del crash-diets, slik som bare spise suppe, tunfiskdietten, faste i flere dager, grrtrene en periode, for s stappe i meg alt jeg kom over. Jeg hadde heldigvis ikke begrep om kalorier p den tiden, hvis ikke tr jeg ikke tenke p hva som kunne ha skjedd. Resultatet ble forresten at jeg stdig la p meg, tok av meg litt, la p meg igjen, tok av meg litt, la p meg enda mer.... helt frem til jeg var 19.
  2. Grete Roedekurs, hoihoi. N var jeg mkklei, fettet skulle d. Slik jeg s fint skrev det i min dagbok. Erklrte slankekrig og gikk full pinne inn i mitt GR-prosjekt. Hei h. Gikk vel ned omtrent 10 kilo p kurset, fikk masse skryt av venner og familie, og var generelt glad og fornyd.
  3. Et par r etter GR-kurset hadde jeg selvflgelig gtt opp alt igjen, noe jeg hadde fortrengt litt. Hadde hele tiden tenkt kalorier og trening, men ikke finregnet kalorier og overvurdert treningseffekten. Slik jeg s fint startet denne bloggen med: "Det er tid for mling og veiing, tett fulgt av et ganske heavy wake up call. For min bedagelige trening og halvhjerta sunne kost har frt til at jeg sinnsykt sakte har polstra kroppen med mer enn fem kilo for mye. Nr faen skjedde det? Damen med skjema smiler til meg og sier at jeg har kiloene veldig bra fordelt. Takk skarru ha, det hjelper pent lite n, tenker jeg og prver meg p et smil. Det svikter" (15.jul.2009).
  4. En ny runde med GR-prinsippene: spise magert, spise ofte og lite, trene og ikke ha store utskeielser. Jeg hadde ofte store utskeielser hver helg, s da ente jeg med grrtrene resten av uka. 12 kilo forsvant og jeg var p minstenotis noen sinne: 57 kilo. Det varte ikke s lenge. Spratt opp til 59, har desperat klynget meg her siden januar i r. Fikk pvist lavt stoffskifte og drlig imunforsvar, noe som kan tyde p slankestress og overproduksjon av kortisol.

Under er bilde av meg etter frste GR-forsk. Bildet er tatt sent i 2005, s derav antrekket ;) Her veide jeg faktisk mer enn jeg gjr i dag og jeg var fornyd, den gangen. Rart. Tror aldri jeg har vrt fornyd siden.

Fra kaloritelling til karbotelling

S, etter ha tenkt kalorier konstant siden jeg var 19 (og hvor sunt er det egentlig?), bestemte jeg meg for prve noe nytt. Eller, det er ikke helt sant, jeg snublet over lavkarbo da jeg skte etter mulig hjelp for en kjip mage som gav meg trbbel med jevne mellomrom. S ja, det var en kombinasjon av et nske om bli frisk bde i kropp og sinn. Forvrig, s skrev jeg et par setninger om min oppfatning av lavkarbo for ett r tilbake, s jeg brukte en del tid p bli overbevist om at lavkarbo kunne vre veien for meg: "... er det en del delte meninger, men jeg har ingen tro p lavkarbokurer eller andre typer dietter da det vanskelig lar seg kombinere med et generelt norskt kosthold. Og det er ingenting i veien med et norskt kosthold heller, det har bare noe med ta et par justeringer og gjre bevisste valg - man kan spise alt, men noe m man ha mtehold [...] S, etter fem rs erfaring med kosthold har jeg kommet frem til at s lenge jeg velger magre melkeprodukter (skummet melk, lett gulost, cottage cheese, kaffe latte p skummet melk), mindre, og bedre, fett (avokado, olivenolje/linfrolje, ntter i moderate mengder, lettsmr til nd), grovt og fiberrikt (brd med lite eller ingen hvetemel, byggmelbaserte produkter, havregryn, grov pasta, grov tortilla)..." En oppfatning av kosthold jeg ikke lenger har. Det vil si, en oppfatning jeg ikke har for meg. Jeg mener ikke at alle skal konventere til lavkarbo om de fler at deres nvrende kosthold funker bra. If it ain't broke, why fix it?

S, her er jeg i dag. En karboteller. Jeg har brukt noen mneder p lese meg opp og sette meg godt inn i lavkarbokosthold fr jeg bestemte meg for g for en LCHF-variant.


S, leker jeg litt tft og slenger p et bilde av meg selv. Dette er frk. slankestresser alts. Meg. Forvrig tatt en gang rett fr jeg begynte slanke meg siste gang. Hvis noen kjenner meg igjen, let me know ;)

16 kommentarer

Charlotte_M

15.okt.2010 kl.11:55

hehe, historien hres kjent ut, det er vanvittig frustrerende nr alle rundt deg kan spise hva de vil og likevel se ut som supermodeller, samtidig som en selv tygger standhaftig p knekkebrd med cottage cheese :P

Slimfast - Jakten p drmmekroppen

15.okt.2010 kl.11:57

Hehe... godt det ikke bare er meg. Mine brdre har ftt pappa sine gener - jeg fikk mamma sine. Men jeg har ftt pappas arbeidsvilje - takk gud!!

Kjempe artig lesing. Du er "kjapp p labben". :) Livlig... :)

Gry

15.okt.2010 kl.12:01

Slanking er ikke lett, srlig ikke nr man er ferdig, da gr man gjerne opp igjen. Det har jeg opplevd flere ganger ogs...

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.12:04

Charlotte_M: Ja, har flere venner som tilsynelatende kan stappe i seg hva som helst, trene litt moderat og likevel holder vekta stabil. Misunner dem veldig, spesielt at de slipper unna det mentale stresset langvarig slanking gir.

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.12:05

Slimfast: Haha, samme her, jeg har ftt pappa sitt st-p-mot og arbeidsvilje, sikkert derfor jeg aldri har rukket bli blfeit, fordi jeg aldri helt har gitt opp jakten p drmmekroppen :P

Er litt kjapp ja, leste igjennom og ooops da, en del skriveleifer. Rettet opp n da ;)

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.12:06

Gry p ketolysekuren! :]: Ja, det er det som er s synd med slanking, vekta forblir liksom aldri helt der man nsker selv :-/ Hper jeg en dag slutter helt slanke meg, men bare holder vekta naturlig.

Slimfast - Jakten p drmmekroppen

15.okt.2010 kl.12:16

Haha... Mente ikke noe om skriveleifene. Hahaha... Mente bare at det var gy lese - det gikk fort liksom. :) Sprudlende innlegg tiltross for hva det handler om... :)

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.12:20

Slimfast: Ahh, takk skal du ha ste du :D Er ofte selvironisk nr det kommer til meg og mitt slankeprosjekt, hehe.

SpisElskLev

15.okt.2010 kl.12:54

S utrolig bra innlegg!!!Helt enig med Slimfast, utrolig gy lese om i forhold til temaet du tar opp. Intressant lre deg ordenlig " kjenne";) Kan ikke si jeg kjenner deg igjen p bildet, men skulle nesten nske det! Haha:) Vi har nok alle vre historier nr det gjelder kropp og nsket om bli "bare litt bedre" enten det er opp/ned i vekt eller andre ting. Uansett, et supert innlegg:)

Gry

15.okt.2010 kl.13:00

Du klarer sikkert det! :) Virker hvertfall som du er viljesterk ;)

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.13:33

SpisElskLev: Tuuuusen takk, blir som alltid glad for en kommentar fra deg :) Tror nrmest 90 prosent av norske kvinner har hatt, eller har, et nske om forandre kroppen.

Blir mindre og mindre anonym, og da stiger redselen for at noen jeg bare kjenner snn vagt leser bloggen. Venner og familie vet om mitt forhold til kropp og mat, s ikke redd for om de plutselig skulle snuble over bloggen.

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.13:33

Gry: Tusen takk, jeg satser p at dette er siste runde ;D

Maplesyrup

15.okt.2010 kl.16:19

S kjekt lese:) Veldig interessant synes jeg, gjorde faktisk unna de kjedelige tingene jeg mtte sjekke p nettet frst, fr jeg kunne sette meg ned og "kose" meg med innlegget ditt - hvis du skjnner hva jeg mener :)

Gy se bilde av deg ogs! N lurer jeg bare p hva du heter ;)

Kanskje er det bare slik fra naturens side at ikke alle mellom 162-166 skal veie 53-55 kg!

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.16:50

Maplesyrup: hhh, du er s st alts. Jeg har kanskje ikke mange lesere, men de jeg har er de beste i verden ;)

Jeg kan si spass at det er bare meg og et par andre som har samme fornavn i Norge. Etternavnet mitt er det kun min slekt som har da det er fornorsking av et utenlandsk etternavn, hehe ;D

Ja, mange som er p den hyden veier helt naturlig 53-55, men ser ikke ut som kroppen min mener det for meg. Kjipe kroppen, haha.

fabeldyret

15.okt.2010 kl.17:06

Heh, det er s rart hvordan man finner andre med samme historie som seg selv.. Har vrt p "teller'n" ufattelig mange ganger. Men det neste som har funket for meg, er det som av "main stream media" i hvert fall inntil nylig har blitt oppfattet som tabu og den sikre vei til evig fortapelse:

1) hoppe over mltider (som froksost nr jeg ikke har lyst p det)

2) spise lite karbohydrater og mer fett

3) sjeldnere, men heller noe mer intensiv trening. Veldig lite langvarig kondistrening, for det gjr bare at jeg fr lyst p SUKKER!

Det har gitt meg lavere, mer stabil vekt, og generelt gjort meg mer fornyd med livet! Alle er forskjellige, og det gjelder finne sin vei til en balansert hverdag, ikke sant?

Forresten s er du jo utrolig vakker! Strler av ansiktet ditt :)

Ha en fin helg!

gymsokkbaby

15.okt.2010 kl.19:12

fabeldyret: Man blir rett og slett litt smgal av den evinnelige tellingen. Har man frst startet er det vanskelig slutte.

Syns ogs det er deilig spise nr jeg selv fler jeg ikke m, ikke nr visse tidspunkt dikterer at jeg skal spise. Jeg spiser ofte frokost da jeg er sulten, men aldri lunsj sammen med de andre. Jeg er bare ikke sulten allerede i ellevetiden. Er sjeldent sulten for ett-to, nr alle andre er ferdig med lunsjen sin, hehe.

Jeg skjnner hva du mener med sukkersuget. Fr i tiden hadde jeg innimellom helt akutt lyst p sjokolade. Det har jeg ikke lengre, selv om jeg fortsatt trener langvarig kondisjonstrening (lping ute).

Har du ndd mlvekta de, eller bare veldig godt p vei? :)

Og du, tuuusen takk for kjempefint kompliment :D Ha en strlende helg.

Skriv en ny kommentar

gymsokkbaby

gymsokkbaby

26, Oslo

Lpegaledama - finner terapi og ikke minst glede i lange lpeturer. Mitt nye fokus i 2010 er ke kondisjonen, styrke og utholdenhet desto mer s jeg etterhvert kan lpe en hel maraton. Som bonus fr jeg er sterk og sunn kropp, s snart kaster jeg vekta. Det er viktig godta seg selv, ikke leve etter et imaginrt bilde skapt av media.

leser denne bloggen N

Kategorier

Arkiv

hits