Om å håndtere spisekick

I natt fikk jeg virkelig kjenne på kroppen hvor vanskelig det kan være å bryte gamle vaner. Før i tiden når jeg spiste høykarbo kunne jeg innimellom få et aldri så lite spisekick når jeg kom hjem etter en kveld med alkoholkonsumering. Jeg kunne finne på å fråtse i hvaenn jeg kom over for nå hadde jeg "sjansen", dagen var ødelagt med alkohol, så da kunne jeg likså dyttet innpå alt det som var fy-fy og ikke lov.

Det trodde jeg i utgangspunktet ikke ville skje i natt da jeg ikke lengre har noe spesielt godissug eller fantaserer om mat jeg ikke kan spise. Jeg er fornøyd med det kostholdet jeg har og jeg spiser nok. Men, fyllemeg hadde lagt ande planer. Fyllemeg kom hjem, egentlig ikke så sulten, men skikkelig fysen på mine knekkiser med masse smør, hvitost og vossafår. Og etter å ha spist én hvisket fyllemeg fristende: "nå har du sjansen lille venn, spis". Og jeg spiste. 4 knekkebrød, lasset ned med så mye ost at det var ren styrketrening å løfte hvert knekkebrød til munnen. Jeg var selvfølgelig ikke fornøyd med dette og tok noen never macademianøtter attåt og kom på at et par skiver med ekte geitost også burde konsumeres, nå som jeg hadde sjansen.

Så, her sitter jeg da. Dagen derpå, som en angrende synder. Det var heldigvis sunn mat og helt i tråd med mitt koshold, men hadde trodd at slike spisekick nå var et saga blott. Det sier i grunnen ganske mye om hvor skrudd i hodet jeg har blitt av å nærmest være på konstant slanker'n de siste 7 årene. Det har ført til at jeg har fått et noe twista forhold til mat , trolig fordi jeg hele tiden prøver å kontrollere matinntaket og har i så mange år drevet med kaloribudsjettering. Så når man plutselig har et lite pauserom og fylledjevelen visker i øret: "spis mens du kan, nå har du sjansen". Da er fristelsen stor. Endelig kan man bare spise, uten å tenke på kalorier og hvor mye man må trene for å få det vekk. Det dumme er jo at de tankene dukker opp dagen derpå. Det og skammen over å ha så lite selvkontroll.

Men, jeg har troen på at desto lengre jeg spiser LCHF, desto færre slike smeller vil jeg gå på da suget etter mat ikke er det samme lengre. Jeg ønsker å få et mer avslappet forhold til mat, mat som enæring og kos der og da, men ikke som et konstant fantasi om neste måltid. Der syns jeg Kari Jaquesson utsang: "Så kjedelig " til Dag Viljen Poleszynski sitt matregime (spiser to ganger om dagen), sier mye om en feil innstilling til mat. Mat et godt ja, og man skal spise seg mett og fornøyd, men man trenger ikke å spise fordi klokka sier det. Slik jeg gjorde i mange år og se hvor det fikk meg hen. Kari J. glemmer dette, det virker ikke som hun tenker på langtidsvirkningene av å "spise sunt, tren mer". Jeg tror flesteparten har lyktes med dette en eller annen gang, for så å mislykkes. Enten går man opp i vekt igjen, ender som en jojo-slanker eller får en litt trøblete og anstrengt forhold til mat, som meg. Misforstå meg rett, man skal ikke kaste inn håndklet, men det er et stort mentalt aspekt her og mye handler om våre holdninger til mat. Jeg tror nøkkelen ligger her i henhold til å gå ned i vekt og at man må jobbe med det mentale aller først.

Men tilbake til fyllemeg og hva jeg tenker kan være en løsning. Som skissert over må jeg fortsatt jobbe mye med det mentale og det er en langvarig prosses. Jeg lurer virkelig på om jeg skal prøve hypnoterapi hvis jeg ikke klarer det på egenhånd. I mellomtiden tenker jeg neste gang å være føre var og sette frem noe i kjøleskapet, et eller annet som frister og med en lapp på: Spis dette, kos deg, nyt og så....legg deg!

14 kommentarer

Ketolyseprinsessa

17.okt.2010 kl.12:58

Blir nok lettere etterhvert, men så er det det med å snu en trend da! For min del er det vanskelig å gå forbi potetgullhylla på fredager, for da var det alltid med en pose i kurven på vei til kassa. Så prøver alltid å unngå den veien i butikken.

gymsokkbaby

17.okt.2010 kl.13:21

Ketolyseprinsessa: Ja, har all tro på at jeg får det til, men så er det en prosess jeg aktivt må jobbe meg igjennom også. Det gjelder å ikke utsette seg selv for fristelser når man vet man er svak ja :)

Sara

17.okt.2010 kl.14:08

Ler nesten litt for meg selv nå, for dette er akkurat som å lese tankene mine. Det der nattmat-kicket er nok et kjent fenomen blant mange :)

SpisElskLev

17.okt.2010 kl.14:30

Jeg tror nok også det tar litt tid før man venner kroppen, og spesielt hodet til nye ting. Gi det litt tid:) Tidligere ville du kanskje spist enda mer, og usunt, mens nå skeiet du ut med gulost og knekkebrød. Haha, det kan nesten ikke kalles en utskeielse engang;) Alkohol gjør en sulten, så synes du gjorde helt rett jeg. Du spiste noe sunt:)

gymsokkbaby

17.okt.2010 kl.14:43

Sara: Godt å vite at jeg ikke er helt alene om det, hehe ;)

gymsokkbaby

17.okt.2010 kl.14:45

SpisElskLev: Hehehe, var nok litt vanlig kaloriangst som fikk meg til å skrive det der egentlig, men jeg er glad for at det var vanlig mat hvis jeg først skulle skeie ut :) Kaller det utskeielse fordi jeg ikke trengte mer enn to, men spiste for å spise. Var så godt vettu:)

Silje

17.okt.2010 kl.19:02

Helt sykt.... kjenner meg så godt i gjenn i det du skriver...

Maplesyrup

17.okt.2010 kl.19:19

Syns ikke den utskeielsen hørtes så ille ut da! Og er det realistisk å ha et mål om å være helt perfekt - aldri ha en utskeielse? Det høres ut som det er lenge siden sist, så du er absolutt på rett vei:)

Tror det med å sette klart noe i kjøleskapet til man kommer hjem er veldig lurt; jeg pleide å legge inn et lite nattmåltid i kaloribudsjettet da jeg festet som verst. Da kunne jeg spise et par pannekaker m/syltetøy f eks når jeg kom hjem etter fest, uten å ha noe dårlig samvittighet.

Forøvrig er jeg selv en angrende synder idag, da gårsdagens karboheaven ble til karboweekend isteden. Huff, innlegg om det senere, hvis jeg orker å skuffe leserne mine med den nedslående sannheten om helgen.

gymsokkbaby

17.okt.2010 kl.19:20

Silje: Ja, har forstått at flere har det på denne måten og sånn sett er det en stor trøst. Du burde skrive litt om det på bloggen din, det føles godt å få ut tankene og se dem svart på hvitt. En del av prosessen å omstille meg selv om du skjønner, dette matmønsteret skal jeg bryte :D

gymsokkbaby

17.okt.2010 kl.19:39

Maplesyrup: Skriv et innlegg om det, skriv det ut av systemet. Legg det bak deg og gå videre. Det er jo som du sier selv her: det er ikke realistisk å trakte etter perfeksjon, da ender man bare med å skuffe seg selv gang på gang. Er forresten interessant å vite hvordan kroppen føles nå? Er det stor forskjell?

Hmmm....pannekaker. Det fikk jeg lyst på nå. Kan til og med lage det på lavkarbo. Eller vafler. Slurp. Hihi.

Disarmed

18.okt.2010 kl.17:18

Ah, jeg kjenner meg så INNMARI igjen i innlegget ditt her! Blir av og til så innmari sliten av meg selv og egne tanker - iallefall før mtp. kaloritelling og måltidsplanlegging. Kunne ofte bli liggende våken nærmest hele natta for å planlegge morgendagens måltider til punkt og prikke.

Og ja, ikke for å snakke om nattmat-smellene. Kunne ofte droppe naschpiel bare fordi jeg skulle fråtse ved kjøkkenbenken hjemme. Huff, får nærmest frysninger bare ved tanken!

Føler jeg har et mye mer avslappende forhold til det nå, ettersom jeg slipper kaloritellinga. Dessuten har jeg ikke like stort søtsug som før, og det hjelper veldig.

Men jeg har troa på at vi bare må la være å tenke så mye på det, samt gi oss selv tillatelse til å skeie ut en gang i blant uten å få dårlig samvittighet. Det er en lang prosess, men jeg tror vi klarer det :-)

gymsokkbaby

18.okt.2010 kl.19:38

Disarmed: Hahaha, det har jeg også gjort, valgt matfråtsing over nachspiel. En gang våknet jeg til og med i senga, fult av popcorn. Hadde popcorn i strømpebukse, som jeg så sjarmerende hadde sovnet med på. Jaja. Matvraket i meg tittet frem innimellom og da blir det ofte ikke pent.

Ja, jeg håper at noen uker uten kaloritelling vil stenge et par dører for mattrollet inni meg, hehe. Og det med søtsug kjenner jeg godt igjen, er liksom ikke det jeg fyser på for tiden, er mer nøtter. Hmm...macademianøtter, slurp.

Det er en prosess ja, men vi skal gå seirende ut! ;D

Kost&Trening

22.okt.2010 kl.10:38

Fin blogg du har :) stå på :)

gymsokkbaby

22.okt.2010 kl.10:48

Kost&Trening: Takk skal du ha :)

Skriv en ny kommentar

gymsokkbaby

gymsokkbaby

26, Oslo

Løpegaledama - finner terapi og ikke minst glede i lange løpeturer. Mitt nye fokus i 2010 er å øke kondisjonen, styrke og utholdenhet desto mer så jeg etterhvert kan løpe en hel maraton. Som bonus får jeg er sterk og sunn kropp, så snart kaster jeg vekta. Det er viktig å godta seg selv, ikke leve etter et imaginært bilde skapt av media.

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits